Avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. Avtalen om AFP har blitt forhandlet fram mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og er en tariffestet pensjon. Ordningen kan endres eller sies opp av partene under forhandlinger om ny hovedtariffavtale.
For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i Arendal kommunale pensjonskasse på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver. Du finner mer informasjon om vilkårene til AFP på denne siden.
AFP for deg mellom 62 og 64 år
Når du er mellom 62 og 64 år vil AFP bli beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og all pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden. Beregningen gjøres på bakgrunn av dine opplysninger hos NAV og utbetales av Arendal kommunale pensjonskasse. Du får også et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år.
For å ta ut AFP fra måneden etter fylte 62 år må du fylle en del vilkår:
- Være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet i hel eller deltidsstilling. (Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid.)
- Ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste 3 årene.
- Ha minst 10 år med pensjonsopptjening i folketrygden etter fylte 50 år.
- Ha en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i de 10 beste inntektsårene fra 1967 og til med det året du tar ut pensjon.
- Ha minst 20 prosent stilling med en årlig inntekt på minst 1 G de siste tre årene før pensjonering.
- Du kan ikke motta alderspensjon, etterlattepensjon eller uføretrygd fra folketrygden mens du mottar AFP. Ønsker du likevel AFP må du kontakte NAV for å stanse ytelsene, før uttak av AFP.
Du kan ha inntekt ved siden av AFP, men det er viktig at du oppgir i søknaden hvor mye du kommer til å ha i inntekt ved siden av din pensjon. Pensjonsgraden blir regnet ut fra den inntekten du oppgir. Skulle din inntekt endre seg utover 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden) per år, må du gi oss skriftlig beskjed om dette. pr. 01.01.2024 utgjør dette 30 841 kroner. Vi regner da om pensjonsgraden din og justerer utbetalingen.
Vi gjør oppmerksom på at dersom du tar ut gradert AFP, skal feriepenger som er opptjent etter at du tok ut AFP inkluderes i inntekt som meldes inn til oss.. For mer informasjon om AFP og inntekt se her.
Hvert år foretar vi et etteroppgjør når liknet inntekt foreligger fra skatteetaten. I etteroppgjøret kontrolleres det om pensjonsutbetalingen for året har vært riktig i forhold til inntekten din. For mer informasjon om etteroppgjør på AFP se her.
Har du tatt ut AFP vil du automatisk få utbetalt alderspensjon fra oss, fra måneden etter fylte 67 år. Du må selv søke om alderspensjon hos NAV fra samme tidspunkt.
AFP for deg mellom 65 og 67 år
Når du har fylt 65 år er det to alternative beregningsmåter for AFP. Du vil enten få AFP beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og all pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden. Eller AFP beregnet etter vedtektene for offentlig tjenestepensjon. Størrelsen på pensjonen blir da beregnet etter ditt pensjonsgrunnlag, opptjeningstid i offentlig sektor og stillingsstørrelsen din. Vi gir automatisk den AFP som gir høyest utbetaling for deg.
For å ta ut AFP fra måneden etter fylte 65 år må du fylle en del vilkår:
- Være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet i hel eller deltidsstilling. (Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid.)
- Ha minst 10 år medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år. Oppfyller du ikke dette vilkåret kan du fortsatt ha rett til AFP, hvis du fyller vilkårene for AFP mellom 62 til 64 år.
- Du kan ikke ha tatt ut alderspensjon eller etterlattepensjon fra folketrygden mens du mottar AFP. Ønsker du allikevel AFP må du kontakte NAV for å stanse ytelsene.
Du kan ha inntekt ved siden av AFP, men det er viktig at du oppgir i søknaden hva du skal ha i inntekt da din pensjonsgrad blir beregnet ut fra dine inntektsopplysninger. Du kan ha ubegrenset inntekt fra privat sektor uten at dette reduserer pensjonsutbetaling. Du kan også ha inntekt gjennom pensjonistavlønning fra offentlig sektor uten at dette reduserer pensjonsutbetalingen din. Du må selv avtale dette med en arbeidsgiver.
Vi gjør oppmerksom på at hvis du ikke avvikler ferie og får dette utbetalt etter at du har begynt uttak av AFP, skal dette medregnes som inntekt. For mer informasjon om AFP og inntekt se her.
Hvert år foretar vi et etteroppgjør når liknet inntekt foreligger fra skatteetaten. I etteroppgjøret kontrolleres det om pensjonsutbetalingen for året har vært riktig forhold til inntekt. For mer informasjon om etteroppgjør på AFP se her.
Har du tatt ut AFP vil du automatisk få utbetalt alderspensjon fra oss, fra måneden etter fylte 67 år. Du må selv søke om alderspensjon hos NAV fra samme tidspunkt.
AFP og inntekt
Når du søker AFP så er det viktig at du oppgir i søknadsskjema hva du kommer til å ha i fremtidig inntekt. Pensjonsgraden på AFP blir regnet ut etter opplysninger om tidligere inntekt og din oppgitte fremtidige inntekt. Vi innhenter din tidligere inntekt som blir fastsatt av NAV. Tidligere inntekt regnes ut på grunnlag av de 3 beste inntektsårene av de 5 siste inntektsårene før pensjoneringstidspunktet.
Skulle din fremtidige inntekt avvike med mer enn 0,26 G (grunnbeløpet i folketrygden) per år, må du selv gi oss skriftlig beskjed om dette. Per 01.01.2024 utgjøre 0,26 G 30 841 kroner. Beløpet 30 841 kroner er et toleransebeløp for utregning av ny pensjonsgrad og ikke et fribeløp på inntekt ved siden av AFP.
Hva regnes som inntekt
All pensjonsgivende inntekt i folketrygden vil føre til reduksjon av AFP. Dette inkluderer lønns- og næringsinntekt, honorarer og de feriepengene du har opptjent etter uttak av AFP. Vi gjør oppmerksom på at hvis du ikke avvikler ferie og får dette utbetalt etter at du har begynt uttak av AFP, skal dette medregnes som inntekt.
Inntekt som ikke er pensjonsgivende i folketrygden vil ikke føre til reduksjon av din AFP. Dette kan for eksempel være kapitalinntekter. Skattemyndighetene har ansvar for å fastsatte hva som regnes som pensjonsgivende inntekt. Ønsker du mer informasjon om hva som er pensjonsgivende inntekt i folketrygden, finner du det her.
Pensjonsgraden regnes slik:
Pensjonsgraden på AFP blir regnet ut etter opplysninger om din tidligere inntekt og din oppgitte fremtidige inntekt. Tidligere inntekt fastsettes av NAV og utgjør de 3 beste inntektsårene av de 5 siste inntektsårene før pensjoneringstidspunktet. I utregning av pensjonsgraden stryker vi desimaler og regner med hele prosent.
(Fremtidig inntekt / tidligere inntekt) x 100 = X
Pensjonsgraden er lik 100 – X.
Eksempel:
Kari søker AFP og oppgir fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjema. Tidligere inntekt blir fastsatt av NAV til 485 000 kroner. Utregning av pensjonsgraden blir slik:
85 000 /485 000 x 100 = 17,52. 100 – 17 = 83. Pensjonsgraden til Kari blir på 83 prosent.
AFP etter vedtektene for offentlig tjenestepensjon mellom 65 og 67 år og inntekt
Fra måneden etter fylte 65 år kan du ha rett på AFP beregnet etter vedtektene for offentlig tjenestepensjon. Du kan da ha ubegrenset inntekt fra privat virksomhet uten at dette fører til reduksjon i din AFP.
Innenfor offentlig sektor kan du ha inntekt fra lønn på pensjonistvilkår, uten at dette fører til reduksjon i AFP.
Jobber du en ordinær stilling i offentlig sektor vil du bli innmeldt i en offentlig tjenestepensjonsordning. Dette medfører at inntekten vil føre til reduksjon i din AFP utbetaling.
Etteroppgjør AFP
Hvert år foretar vi et etteroppgjør på AFP når liknet inntekt foreligger. I etteroppgjøret kontrolleres det at din pensjonsgrad for det gjeldende året har vært riktig forhold til inntekt du har hatt det året. Du finner lovverket for AFP og etteroppgjør her.
Fra 01.01.2024 er toleransebeløpet endret til 0,26 G, dette utgjør 30 841 kroner for inntektsåret 2024.
Toleransebeløpet var tidligere 15 000 kroner(ut inntektsåret 2021). Fra og med inntektsåret 2022 ble toleransebeløpet hevet til 30 000 kroner.
Vi innhenter inntekten fra skatteetaten gjennom NAV. Viser det seg at din inntekt avviker med mer enn toleransebeløpet, fra den inntekten din pensjonsutbetaling har vært utregnet etter, fastsetter vi en ny pensjonsgrad for det året. Du vil da enten kunne få etterbetalt pensjon eller krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon.
Eksemplene under tar utgangspunkt i et inntektsår hvor toleransebeløpet var 15 000 kroner. Prinsippet for etteroppgjør er det samme, selv om toleransebeløpet er endret.
Eksempel 1:
Kari har gradert AFP og har oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjema. Når liknet inntekt innhentes fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 107 000 kroner. Kari har ikke gitt beskjed om høyere fremtidig inntekt. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt er over toleransebeløpet på 15 000 kroner. Faktisk inntekt skal legges til grunn for utregning av ny pensjonsgrad.
Kari hadde en pensjonsgrad på 83 prosent i 2019. Denne var utregnet ved tidligere inntekt fastsatt av NAV på 485 000 kroner og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner. I etteroppgjøret blir det utregnet en ny pensjonsgrad slik: 107 000 / 485 000 x 100 = 22,06. 100 – 22 = 78. Ny pensjonsgraden for Kari blir på 78 prosent.
Kari vil få vedtak med krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon fra oss.
Eksempel 2:
Kari har AFP og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjema. Når liknet inntekt innhentes fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 65 000 kroner. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt utgjør over toleransebeløpet på 15 000 kroner. Den faktisk inntekt Kari har hatt skal legges til grunn for utregning av ny pensjonsgrad.
Kari hadde en pensjonsgrad på 83 prosent i 2019. Denne var utregnet ved tidligere inntekt fastsatt av NAV på 485 000 kroner og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner. I etteroppgjøret blir det utregnet en ny pensjonsgrad slik: 65 000 / 485 000 x 100 = 13,40. 100 – 13 = 87. Ny pensjonsgrad for Kari blir på 87 prosent.
Kari vil få vedtak om etterbetaling av pensjon.
Eksempel 3:
Kari har AFP og oppgitt fremtidig inntekt på 85 000 kroner i søknadsskjema. Når liknet inntekt innhentes fra skatteetaten viser det seg at inntekten har vært 92 000 kroner. Differansen mellom oppgitt fremtidig inntekt og faktisk inntekt er mindre enn toleransebeløpet på 15 000 kroner. Vi gjør da ingen endringer i pensjonsgraden til Kari for året som kontrollers i etteroppgjøret.
Kari får ikke noe vedtak av oss, da det ikke blir noen endringer i pensjonsgraden. Hun er fortsatt selv ansvarlig for å melde ifra ved fremtidige inntektsendringer.
Inntekt som holdes utenfor etteroppgjøret
I utgangspunktet skal all pensjonsgivende inntekt legges til grunn i etteroppgjøret. Det er likevel noe inntekt som holdes utenfor et etteroppgjøret.
- Inntekten du hadde tjent opp før du tok ut AFP første gang
- Feriepenger som kommer fra arbeid før du tok ut AFP første gang
- Inntekt opptjent etter at du fylte 67 år.
- Gavepensjon: Noen arbeidsgivere velger å gi en supplerende gavepensjon når en ansatt går av med AFP. Gavepensjonen skal meldes inn som pensjon til skatteetaten og påvirker derfor ikke din AFP utbetaling.
Det er viktig å huske at tar du ut gradert AFP, så er det kun det første året når etteroppgjør foretas at eventuelt etterslepsinntekter eller feriepenger holdes utenfor etteroppgjøret. Fremover vil for eksempel alt av feriepenger uansett av økning eller reduksjon av pensjonsgraden mens du mottar AFP, være inkludert i din inntekt. Hvis du ikke avvikler ferie og får utbetalt feriepenger skal dette inkluderes som inntekt i etteroppgjøret. Velger du da å gå fra en gradert AFP til full AFP vil etterbetaling av lønn og feriepenger for inneværende år bli inkludert i etteroppgjøret. Dette kan innebære at du skulle hatt en gradert AFP en periode etter at du sluttet helt i arbeid.
Tilbakebetaling
Får du vedtak om tilbakebetaling av AFP vil vi informere i vedtaket hvilket beløp som kreves tilbake og hvordan. Dette kan enten være gjennom trekk i din fremtidige pensjonsutbetaling eller at hele beløpet kreves tilbake innen oppgitt frist i vedtaket.
Ønsker du en annen nedbetalingsavtale kan du kontakte oss for å avtale dette. Du kan også velge å betale tilbake beløpet i sin helhet til oss. Innbetaling gjøres til kontonummer 2800.22.90105 og merkes med «Tilbakebetaling» og ditt fødselsnummer.
Etterbetaling
Får du vedtak om etterbetaling av AFP, vil du motta beløpet på den kontoen du mottar pensjonsutbetaling. Etterbetalingen kommer ved neste lønnskjøring hos oss og utbetales vanligvis den 12. hver måned.
Klage
Du har rett til å klage på vedtak fra oss. Klagen skal være skriftlig og signert. Vi ber om at du forklarer hva du eventuelt er uenig i, med vedtaket. Du kan vedlegge dokumentasjon til klagen din. Dette kan for eksempel være dokumentasjon på inntekt, som lønnslipper. Klagefristen på alle våre vedtak er seks uker fra du mottok vedtaket.
Du finner mer informasjon om dine klagerettigheter i vedtaket eller ved å kontakte oss.
Ny avtalefestet pensjon (AFP)
I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 ble det avtalt en ny AFP-ordning i offentlig sektor. Det fremgår av avtalen at AFP skal være en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er bygget opp etter samme prinsipper som AFP-ordningen i privat sektor. Dermed risikerer man ikke å tape AFP-rettigheter hvis man bytter jobb mellom offentlig og privat sektor.
AFP blir endret fra og med 1963-kullet. Den blir endret fra en førtidspensjon som kan tas ut fra 62 til 67 år, til en livsvarig pensjon vi kaller for AFP-livsvarig. Opptjening til ny AFP vil starte fra 2020. I 2025 fyller 1963 kullet 62 år, og kan som første årskull ta ut pensjon i ny pensjonsløsning for offentlig tjenestepensjon. Den nye AFP-ordningen i offentlig sektor er ennå ikke vedtatt i lov.
Betinget tjenestepensjon
Hvis du ikke kan få AFP, kan du isteden få betinget tjenestepensjon. Dette gjelder blant annet dersom du slutter i jobb før du er 62 år.
Betinget tjenestepensjon beregnes etter lignende prinsipper som alderspensjon fra påslagsordningen, og innføres fra 1. januar 2020. Det tjenes opp en såkalt betingetbeholdning ut fra en sats på 3 prosent av lønn inntil 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp. Du tjener også opp betingetbeholdning hvis du mottar uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, og du ble ufør mens du var aktivt medlem i ordningen. Opptjening til betingetbeholdningen beregnes da ut fra inntekten du hadde før du ble ufør. Det tjenes ikke opp betingetbeholdning for lønn over 7,1 G. Opptjeningen stanser når du fyller 62 år. Opptjent betingetbeholdning reguleres opp med folketrygdens grunnbeløp med virkning fra 1. mai hvert år.
Betinget tjenestepensjon kan tas ut tidligst fra 62 år. Pensjonen beregnes ved at den opptjente betingetbeholdningen deles på folketrygdens delingstall. Det gis ikke betinget tjenestepensjon hvis du er berettiget til offentlig eller privat AFP. Hvis du tar ut betinget tjenestepensjon etter 70 år, beregnes pensjonen som om den er tatt ut fra 70 år. Betinget tjenestepensjon kan ikke tas ut gradert eller stanses etter uttak.
Det kreves ett års samlet tjenestetid for at du skal få en oppsatt rett til betinget tjenestepensjon.
